<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Roar`s blog Feed</title><link>http://blog.stavelin.org/</link><description></description><item><title>Min første tur til Kina</title><link>http://iloapp.stavelin.org/blog/blog?Home&amp;post=0</link><description><![CDATA[  - 23.08.2008 -   
Når jeg kom til Kjevik, Kristiansand og skulle ta 11:40 flyet fikk jeg vite at
det ikke kom til å gå før kl 12. Det gikk 13:35. Landet på Schiphol en halv
time før flyet til Shanghai skulle gå. Allerede ved gaten jeg kom inn på så jeg
at min flight var Bording. Måtte løpe, dvs gå fort. Schiphol er stor så det var
et stykke å gå, men jeg rakk det akkurat. 
 
Fikk et relativt dårlig sete i underetasjen på en jumbojet (Boing 747). Fikk
lite og ikke så god mat, men det gikk greit det også. Fikk sove litt
innimellom, men det er en utrolig lang reise. Satt og hørte på lydbok hele
veien. 
 
Når jeg landet på Pudong (den store flyplassen i Shanghai) fikk jeg, etter å ha
ventet på all bagasjen på samlebåndet , at kofferten min ikke var på samme
flyet. Det var en annen kar der som heller ikke hadde fått kofferten sin. Han
hadde også reist fra Kjevik. 
Etter å ha stått og sett 3 kinesere jobbe med skjemaet mitt i sikkert en time,
fikk jeg vite at kofferten min ville bli brakt til   Jiangyin Norsafe
(JYN) dagen etter. Ikke noe å gjøre med det.......gikk så ut av flyplassen og
traff Eric. Han er ansatt som sjåfør.  
 
Jeg forklarte ham hva som var hendt og at jeg ville så fort som mulig til et
sted der jeg kunne kjøpe det mest nødvendige. Han tok meg med til et gedigent
kjøpesenter i Shanghai som har et marked i kjelleretasjen. De åpnet ikke før kl
10, men han kjente noen av dem, bla a vaktene, som det er mange av her, så vi
startet på en runde rundt i markedet på jakt etter sommerklær. 
Etter en del mas fikk jeg etter hvert en kortarmet skjorte og en piquet. Den
skulle de ha 850 rmb for (ca 0.75 av en norsk krone). Jeg pruta de ned til 200. 
Deretter gikk vi til et buksested. Her fant jeg en lang og en kort. De skulle
de ha 1350 for. Jeg sa at jeg var villig til å betale 350 og da døde han i
butikken nesten. Etter knallharde forhandlinger endte vi på 500. Etter at jeg
hadde betalt sa jeg at jeg ville ha to par sokker på kjøpet........fikk det.
Gjorde mao en dårlig handel... 
 
Både Eric og jeg var nå lei og svært varme så vi ville bare komme oss av gårde.
Vi satt oss i bilen, en Volskwagen Santana (en slik som pappa hadde) og startet
den 3 timer lange kjøreturen fra Shanghai til JYN. Masse kø på 8 felts (4 + 4)
motorvei. Han kjørte pent og pyntelig i 70 og 80, sikksakket mellom andre biler
som går svært mye seinere. Veien er bra og med jevne mellomrom måtte vi stoppe
å betale bompenger. Sikker 3 ganger på de 3 timene. 
 
Når vi kom frem til byen (Jiangyin) spurte han om jeg ville ha lunsj. Det ville
jeg. Jeg var skrubbsulten. Han finner en restaurant og vi strener opp i annen
etasje. Her blir jeg svært overrasket over å se ca 25 mennesker fra Norsafe.
Norge, Hellas og Kina. 
 
Her fikk jeg spagetti og en øl. Rakk akkurat å spise ferdig før vi måtte dra.
Da skulle vi opp til en Innsjø (vet ikke hva den het). Her var det utrolig
grønnt og pent, men sykt varmt og svært fuktig. Jeg gikk inn på et toalett og
fikk skiftet på meg kortbuksen og en av skjortene jeg hadde kjøpt. Olabuksen og
den t-skjorten jeg reiste i var kliss klass. Det ble for øvrig det jeg skiftet
til også. Det var ingen som ikke var svette. Også kineserne. Vi var der derfor
relativt kort.  
  
 
Etter å vært ved innsjøen ble vi kjørt til Wuxi (utales vushi). En liten småby
på 5 millioner. Den er distriktshovedstad i området. I Wuxi spiste vi middag på
et flott hotell. Vi så håndball semifinalen på tv så vi fikk med oss at det er
Norge vi skal se i finalen. 
 
Etter kampen kjørte vi til sentralbanestasjonen i Wuxi. Her ble det fikset og
ordnet slik at vi slapp forbi alle køer og gikk rett til natttoget som skal ta
oss til Beijing. Jeg fikk kupe sammen med en som jobber på Tybakken og to
kinesere. Vi satt oss en stund i spisekupeen og tok noen øl. Når de stengte der
gikk jeg å la meg. Jeg slukna som et lys og våknet ikke før det ble skudd på
fæl kinesisk musikk i kupeen kl 6 dagen etter. 
 
Fremme i Beijing ble vi kjørt til et hotell der vi spiste forkost. Fint og bra.
Høy standard og alt du kan forvente av en hotellfrokost. Etter frokost (ca 11
vil jeg tro) satt vi oss i bussen som tok oss til Den Forbudte By. Vi hadde
plutselig fått en kinesisk guide med oss i bussen så han fortalte masse om byen
mens vi kjørte.    
  
  
  
 
Den Forbudte By er aldeles vanvittig flott. Har tatt massevis av bilder, men
får den ikke ut av kamera pga den manglende kofferten. Skal kjøpe det jeg
trenger (en kabel mellom kamera og pc) i morgen. Når vi hadde gått gjennom den
forbudte by, som er utrolig flott, kom vi ut på Den Himmelske Freds Plass. Den
er stoooor. Har masse bilder herfra også. Her ligger også Mao begravet (eller
på display) i et gedigent slottsliknende palass. 
    
 
Etter denne varme, men helt fantastiske turen, kjørte vi til en nytt hotell.
Det er der vi bor mens vi er i Beijing. Etter at jeg hadde fått rommet mitt,
gikk jeg ut for å handle mer ting. Savnet spesielt og få byttet truse og vasket
meg og brukt deo. 
 
Det viste seg at det ligger et stort kjøpesenter rett ved siden av hotellet.
100 meter å gå. Dette er et kjøpesenter av Steen&amp;Strøm typen, eller Harrods
om du vil. Etasjer som er dedikerte til forskjellige ting. I den etasjen jeg
kom inn i var det kosmetikk og sko, så kom det 3 etasjer med klær og en til med
enda mer klær. I underetasjen er det supermarked, ala Sparkjøp på Harabakken.
Noe større, men det konseptet. 
 
Etter å ha kjøpt meg et par dyre solbriller som jeg fikk veldig lyst på begynte
en vaktmann å følge etter meg. Jeg ignorete ham men etter hvert som jeg besøkte
flere og flere butikker og aldri kjøpte noe tok han affære og spurte de i
butikkene hva jeg ville ha. De har sikkert svart ham at jeg ville ha skjorte i
stor størrelse. Etter en liten stund kom det butikkansatte fra alle kanter med
skjorter i min størrelse til meg. Kinesere synes det er utrolig leit at de ikke
kan hjelpe meg så de anstrenger seg veldig for at jeg skal bli fornøyd. 
Jeg kjøper to skjorter og forteller vaktmannen, som kan litt engelsk, det er
det ingen i butikkene som kan, at jeg også trenger en slik bukse som man har på
innsiden av buksen. Han skjønner og vi tar av gårde til en annen etasje der de
selger undertøy for menn. Jeg kjøper 3 stk, utrolig gode undiser. Etter dette
sier jeg at jeg trenger en deo. Vi finner det også. Alle disse tingene, de
betales ikke i den butikken der de er kjøpe, men i egne disker der de steller
med penger. Utrolig tungvint men sikkert en grei ting for butikkene som da
slipper å ha penger i butikken. 
 
Etter å ha vært å handlet dro jeg opp på rommet. Jeg har aldri lengtet så mye
etter å vaske meg og få byttet til rent undertøy. Å stå opp uten vann i
ansiktet (ikke noe slikt på toget) har jeg blitt helt avhengig av. Ny
opplevelse. 
 
I løpet av dagen har jeg fått en av kineserne, Tom Zhang, som jeg kommer til å
få mye med å gjøre neste uke, til å ringe til flyplassen og forhøre seg om
kofferten. Han fikk vite at den vil bli kjørt til JYN i morgen. Dvs nesten 3
dager uten kofferten. Tar som en selvfølge at alt jeg har kjøpt (under 2000,-)
vil bli dekket av forsikringsselskapet. Børge, som jeg var i USA med, fikk det
av samme selskap da hans koffert var èn dag forsinket. Jeg bør få mer, men
2000,- dekker utleggene. 
 
I syvtiden gikk vi så igjen i bussen for å bli kjørt til frokosthotellet for å
spise middag. God kinesisk mat som jeg spier med pinner. Vanskelig i begynnelsen,
men relativt greit å få taket på. Etter det kjørte vi til et annet sted i byen
der det var mye barer og restauranter. Her var det også en stor plass med
utendørsdansing. Par i alle aldre, menst gamle mennesker, danset til en gyselig
musikk som kom ut av to sprengte høytalere. Overalt er det folk og masse yngre
mennesker som sparker en slags stor badmington ball mellom seg (luften så
klart). Etter et par timer var det noen som ville hjem, bla a jeg, og her
sitter jeg da og skirver mail. 
 
Jeg har det veldig bra i et by med svært hyggelige og service innstilte
mennesker, god mat, og sommervarme, men litt høy luftfuktighet...svetter
mye...har aircondition på rommet :-)))  
 
 Dag 3  
I dag startet dagen med at vi dro til Silkemarkedet. Et kjempestort varehus med
boder som selger alt mulig. 5-6 etasjer med boder med hylende og skrikende
kinesere som skal dytte på meg alt mulig. De maser, henger seg i armene dine.
Det er nesten som om de klynger seg fast i et bein og ikke vil slippe. Jeg løp
gjennom en etasje før jeg flyktet ut :-) 
Før vi gikk på selve markedet ble vi tatt med til en restaurant i samme bygget.
Her spiste vi frokost. 
 
Når jeg kom ut på utsiden satt jeg meg i skyggen. Her ble jeg etter en stund
pratet til av et hyggelig, ikke innpåslitent par som sa de var lærere. Jeg fikk
være med til skolen deres og jeg prutet til meg litt kunst. Det var relativt
dyrt, men jeg likte det veldig godt. Ble helt sikkert rundlurt, men skitt
au....jeg har ikke tenkt å kjøpe noe annet i Kina, så dette kan være greie minner.
Det er i det minste noe ordentlig og ikke bare tull og vas. 
     
 
Halv tolv satt vi oss i bussen og kjørte til OL arenaene. De er stoore. Har
sett alt de jeg har sett på tv. Etter at bussen hadde parkert gikk vi et
stykke, sto litt i kø, så var vi inne i “ol byen”. Vi fant frem til riktig
arena og fant plassene våre. Jeg satt rett bak et av målene, på den siden der
de heiser flaggene under premieutdelingen. 
 
Først så vi bronsefinalen, Ungarn mot Korea. Korea vant, dvs tredje plass.
Deretter var det Norgekampen der vi fullstendig kjørte over Russland. 
 
Premieutdelinge var en langtrukken afære, men det var hyggelig siden det var
nordmenn i hovedrollen. Masse nordmenn på tribunene. Må ha vært opp til flere
tusen. I alle fall mer enn tusen. Arenaen var stor og det var en del ledige
seter så det er ikke lett å si. 
 
 
 
Etter kampene kjørte vi tilbake til hotellet. Fikk en halv time der før vi
igjen gikk til bussen og ble kjørt til en fem stjerners restaurant. Voldsomt
fint og suveren mat. 
 
Etter middag skulle alle de norske og alle grekerne og noen kinesere på byen.
Tror det var Hard Rock Cafe Beijing som var første stop. Vet ikke om du har
hørt om Hard Rock Cafe, men det er en internasjonal uterestaurant/bar/club som
er veldig kjent. Den i Beijing skal visst være en av de mest berømte. Vet ikke
hvorfor. Jeg dro ikke dit. Hadde ikke lyst på en sen kveld ute. Hadde veldig
lyst til å se akkurat det stedet men jeg aner at de ikke blir der en halv time
for så å dra hjem, så jeg har sotte her og jobbet, skrevet jobbmail osv i noen,
3, timer snart. 
 
I morgen skal vi spise forkost halv 9 og halv 10 kjører vi til muren. Det tar
visst ca en og en halv time å kjøre dit, men det får du sikkert vite mer om i
morgen :-) 
Vi har hatt strålende vær i dag også, men jeg er litt usikker på morgendagen.
Håper bare ikke det regner.....en fordel om det er klarvær da jeg er blitt
fortalt at det er mye flott å se der oppe i fjellene. 
 
 Dag 4  
I dag har jeg vært på The Great Wall of China, den Kinesiske mur. Den ligger
veldig nære Beijing og det nærmeste stedet der man kan gå opp på den ligger
15-20 minutter med bil. Det er dette stedet de aller fleste velger. Vi valgte
derfor et annet. 
Vi kjørte i en og en halv time. Når vi kom frem sto det et tyyvetalls busser og
drøssevis av personbiler. Her var det visstnok “ingen” turister. Boder der de
selger t-skjorter og alt muligs slags skrammel var det i gata opp mot der
taubanen startet. Det var noen som gikk de 1000 trappetrinnene også, men pga
varmen og fuktigheten valgte flertallet og ta taubanen. 
 
   
  
  
 
Muren er 10.000 km lang. Vel, det er den ikke, men på kinesisk så står 10.000
for uendelig og tallet må derfor ikke tas bokstavelig. Den er litt over 6000 km
og jeg mener jeg ble fortalt at ca halvparten er åpen for publikum. Her er jeg
veldig i tvil, men den som lurer slår det slikkert opp. Jeg vet derimot at 20
tårn og muren i mellom dem er restaurert, for det er dette som er den delen av
muren “alle” turistene er på. Jeg tok som sagt taubanen opp og denne kom opp
ved tårn 14. De som gikk kom opp ved tårn 9 og vi møttes ved tårn 10. 
Utsikten som møtte meg når jeg kom opp på muren var fantastisk. Fjellene er
majestetiske og muren ligger som en buktende drage fra den ene fjelltoppen til
den andre. Noen steder er det ganske bratt, men den veien jeg gikk var det bare
nedover. I tårnene var det skygge og svalt. Vinden blåste gjennom dem så her
var det deilig å stoppe å se ut over landskapet. 
Jeg valgte å gå ned. Jeg kunne kjørt bob bane eller tatt en stolheis. Lurte en
stund på bob banen, men var litt nysgjerrig på skogen som er i området. 96% av
området er grønt og det er et yrende dyreliv. Ikke noe som kan sees, men det
høres godt. Dette gjelder særlig fugler og gresshopper (eller hva det er.
Siriss kanskje?). 
Etter å ha brøytet meg vei gjennom innpåslitne t-skjorte selgere nok en gang
satt jeg meg ned på en kafè. En stusslig liten sak med plaststoler og
plastbord. Her var det litt frisk vind og skygge så her var det godt å være.
Med en iskald Cola i lanken var livet godt å leve igjen etter en utrolig svett
nedstigning gjennom skogen. 
 
På vei tilbake til Beijing stoppet jeg på en flott restaurant. Den var ganske
spesiell ved at inne var som ute. Det var busker og trær og store klynger med
blomster i over en meters høyde. Det var utrolig friskt der. Fikk litt
Plantasjen stemning der inne. Dette stedet, som alle steder jeg har spist i
Beijing, har fantastisk mat. Helt forskjellig den Kina maten vi får servert i
Norge. Uendelig mye bedre og omtrent bare grønnsaker. Retter som biff shopsui
eller kylling i sussøt saus finnes ikke her. 
 
Etter en drøy time i buss var jeg tilbake på hotellet. Dvs jeg var innom
kjøpesenteret å fant en kortleser slik at jeg får overført bilder fra kameraet.
Gøy å se alle bildene. Ca 400 stk av svært variert kvalitet. Har bare med meg
et lite IXUS kamera. Lot speilrefleks kameraet ligge igjen hjemme. Angret
veldig på det under håndballkampen, men ellers er det helt ok. Det andre er for
stort å drasse rundt på i timevis. 
 
Halv syv møttes vi ved bussen igjen for å dra å spise middag. Nok en gang ble
vi tatt med til en svært flott restaurant. Sikkert fem stjerner denne også. Det
som var litt annerledes denne gangen var at vi skulle få Peking And. Denne
serveres kun her. Hvis du får den servert noe annet sted er det ikke den samme.
Dette var kineserne veldig klare på. 
Maten er som sagt veldig god, og jeg smaker på alt da alt er godt. Med få
unntak har jeg likt alt de har satt på bordet svært godt. 
En litt kjedelig ting ved bordet i dag var at de kom med en forrett som de ikke
satt på bordet slik at alle sitter og plukker men de la en porsjon med noe
kjøttgreier på et salatblad rett på min tallerken. Denne skulle brettes og
nytes. Det gjorde jeg. Den var veldig god, men straks jeg hadde svelget unna
oppdaget jeg at det var nøtter i den som jeg ikke tålte. Her jeg sitter på
hotellet mange timer senere har jeg fremdeles vont og er kvalm. Tror jeg må
kaste opp i løpet av natten for å bli kvitt det. Heldigvis var det ikke
peanøtt. 
 
Tilbake på hotellet ca 2100. Avslutningssermonien har holdt på en stund på tv
men jeg fikk med meg slutten. Ganske tøft å se fyrverkeriet på tv og høre det
på utsiden av vinduet.  
 
I morgen reiser jeg til Jiangjyn. Skal møte i hotellobbyen kl 11. Vet ikke når
flyet går, men jeg er sikkert ikke fremme før en gang utpå ettermiddagen. 
 
 Dag 5  
I dag har jeg reist fra Beijing til Jiangyin. 
 
Alle de andre norske, med unntak av en som jobber på JYN, reiste hjem i natt.
Det møtte opp 0515 for å ta buss til flyplassen og fly derfra til Pudong,
Shanghai. Jeg har pratet med en som kom til Pudong i morges og han kunne
rapportere om masse vann på rullebanen, lyn og torden under landing. Han sa han
hadde opplevd tilsvarende en gang tidligere i Mexico, og det var ganske
ekstremt. 
 
Ansatte på JYN og vi to norske møtte foran hotellet kl 1100 og tok bussen til
Beijing Capital Airport. Kineserne våre hadde brukt morgentimene godt så de
hadde hamstret godteri, peking duck en en grusom sprit de kaller White Wine.
Det er en glassklar drikk som holder 52% som det ser ut som om de ikke kan få
nok av. I Beijing har de en spesiell variant i en veldig fin porselensflaske
som alle skulle ha med seg hjem. 
 
Når vi kom til flyplassen sjekket vi inn på vanlig måte. Kineserne har alltid
masse å fortelle hverandre (dette kommer jeg med en teori om) så også med
innsjekkingspersonalet. Etter noe som for meg høres ut som krangling er all
bagasje levert og boardingcards mottatt gikk vi til gaten. Etter en liten stund
gikk vi på flyet, et helt ordinært 737 700 (eller hva det var). Flyturen gikk
greit Ikke noe tull.  
Når vi kom frem fikk vi alle tingene våre og ble mått av en av JYN`s sjårfører
som stillte med minibuss. Etter en liten times kjøretur var vi fremme ved JYN
og slapp av en del kinesere. 
 
Så hvorfor prater Kineserne så mye? De har et upresist språk som består av
lyder og mange av disse lydene er svært like og helt avhengig av tonefall,
derfor sier de alt frem og tilbake til hverandre for å sikre at begge parter
har skjønt hva den andre mener. Tror (og håper) at dette ligger ganske nær
sannheten. 
 
Vi kjørte viderer til Jaingyin sentrum der flere gikk av og jeg sjekket inn på
et flott hotell. Jeg synes det var svært høy standard men jeg hørte fra noen av
de nordmennene som jobber her, som jeg traff til middag senere, at det finnes
et hotell som er bedre...... 
 
Jeg gikk meg en tur rundt kvartalet bare for å se meg om. Klokken var bare 5 så
jeg hadde masse tid. 
Det er en tysk bar og hjemmebryggeri rett ved siden av hotellet. Et hyggelig
sted der spiste en veldig god biffmiddag for ca 200 norske. 
 
Jeg ble sittende litt etter middag og plutselig dukker det opp en kar som
jobber på Norsafe som er permanent hos en av våre underleverandører. Etter litt
tid dukket det opp enda en kar, han jobber på JYN og kom også ut for å spise
middag. Etter en stund var bordet fult og veldig hyggelig.  
 
Etter en stund gikk jeg til hotellet. Her ble jeg noen timer før jeg ble
etterspurt på den samme tyske restauranten. Da hadde mine venner fra Norsafe
vært å spist et annet sted og kommet tilbake. Jeg gikk og tok noen øl med dem.
Mye hyggelig prat, mest om jobb, da det var siste tur for en av dem. Han skal
slutte i Norsafe og synes det er vemodig. 
 
I morgen er det jobb og bussen henter meg kl 0720. Satser på å spise forkost
før jeg går på bussen. 
 
 Dag 6  
I dag har det vært en lang, men hyggelig dag. Sto opp halv syv, spiste frokost
og ble plukket opp av en av de to firmabussene som vi bruker til å hente folk
til jobb. Denne bussen var helt ny. Jeg trodde den var minst fem å gammel...så
feil kan man ta.  
 
Etter ca tretti minutter var vi fremme på fabrikken. Her jobber det ca 350
mennesker. Arbeidsdagen min startet med at jeg ble vist rundt på fabrikken av
adm dir. Vi nikket til høyre og venstre og sa Nihao i et sett. Fabrikken ligner
på mange måter den hjemme men denne er mye større og her gjør de alt selv mens
vi kjøper det meste og kun setter sammen tingene. 
 
Etter denne runden ble jeg vist “serverrommet”. Setter det i gåsetegn fordi det
så helt j...ig ut. Skitt og støv i tykke lag, allskens søppel på gulvet og noen
gamle møbler sto der noen hadde satt dem for mange år siden. Jeg ba
øyeblikkelig og feibrett og store søppelposer og ville gå i gang å rydde. Det
fikk jeg ikke lov til. Tom (it sjefen på JYN) sa et par kvikke ordre i mobilen
og vips kom det tre karer med feiekoster og bøtter. I løpet av kun kort tid var
rommet strøkent. Litt skitt lå det igjen i vinduskarmer og på møblene men da
jeg ville hente vann og en klut var det samme resultat. The cleaning lady kunne
ta seg av det. Tror ikke det gikk mer enn 45 sekunder, så var hun der og etter
ytterligere 45 sekunder var rommet nyvasket. 
 
Serverne og de andre tingene jeg hadde sendt i forveien sto på lageret. Igjen
tenkte jeg at her kunne jeg gjøre litt nytte for meg og ville ta en jekketralle
og begynne å flytte på den store pallen som skapet sto på. Jeg vil tro at
pallen med skapet veide ca 300 kilo. Jeg rakk ikke å gå til jekketralla. En
diesel truck kom meg i forkjøpet og kjørte pallen bort til hovedinngangen. Her
ble den satt forsiktig ned. Jeg og Tom sto et øyeblikk å så på den og tenkte på
hvordan vi skulle få den opp i tredje etasje. Et vanlig og ofte uløselig
problem i Norge. Ikke i Kina. 10 mann kom småløpende fra Metal Workshop
(mekanisk verksted som lager mesteparten av de delene vi bruker i Norge og
Hellas). Det ble festet noen tauer, tredd på noen stålrør og dermed løftet de
hele skapet fra bakken og tok det med opp de tre etasjene og inn i det
nyvaskede serverrommet. Jeg lot meg imponere. Dette er så langt fra Gro`s “Look
to Norway” som det kan komme. Ufattelig gøy :-) 
 
Jeg startet så arbeidet med å sette opp de forskjellige komponentene som utgjør
et moderne server rom. Lunsj i 12 tiden. Kinesisk mat så klart. Ikke noen
“China Palace” mat denne gangen heller. Helt normal Kinesisk mat (jeg spurte om
de vissta hva Biff Shopsui var for noe. De hadde aldri hørt ordet). Dette er
det de spiser til hverdags. Utrolig godt og sikkert kjempesundt. Stort sett
grønnsaker, en fisk i vannet den er kokt i (suppe) og noen velsmakende
kjøttbiter. 
 
Etter lunsj var det jobb frem til ca 22:00. Tom kjørte meg hjem. 
 
Kofferten kom i dag! Det vil si, en av sjåførene hentet den på buss stasjonen.
Stor glede. Jeg fikk vite at “a bottle” og “the make up” var fjernet fra den.
Jeg ble skeptisk: “Er ikke dette min koffert likevel?” Gleden sluknet og jeg
raste ned til resepsjonen for å se. Det var min koffert. Jeg åpnet den og
forsøkte å finne ut om noe manglet. PC`n var der, alle klærne, alt så greit ut.
Når jeg sjekket toalettmappen fant jeg ut hva problemet har vært: sprayen med
barberskum. Kun lokket hadde de latt meg beholde. 
 
Kjøpte barberskum på vei hjem fra jobb. Barberte meg så fort jeg kom opp på
rommet. Fantastisk.  
 ]]></description><pubDate>Fri, 26 Nov 2010 00:44:58 +0100</pubDate><category>Kina</category></item></channel>
</rss>
